Pilegrimsleden | Historie

Historie

Å legge ut på pilegrimsreise er kjent fra de aller fleste religioner. Mennesker har til alle tider søkt etter sin opprinnelse, en nærhet til det evige og det hellige.

Kristen pilegrimstradisjon har sin opprinnelse i Kirkens første tid. De første kristne var opptatt av å være på de stedene der Jesus hadde vært slik som i Jerusalem og Betlehem. Dette var likevel ikke de eneste hellige stedene for de første kristne. Den første kristne menigheten hadde mange martyrer som ble regnet som helgener. Disse menneskene hadde vært en del av menigheten og vært med blant dem som feiret gudstjeneste og bar fram bønner til Gud. Det var en klar oppfatning av at martyrene hadde kommet rett til himmelen og nå kunne be fremfor Guds trone. Derfor var det viktig for de kristne å komme til helgenenes graver. Dette ga dem en nærhet til det hellige og en bedre mulighet til å be om helgenenes forbønn.

Martyrer, helgener og pilegrimsvandring

Etter hvert fikk kirken martyrer og helgener mange steder og pilegrimsvandringer ble vanlig i hele den kristne verden. Mennesker søkte trøst, helbredelse og tilgivelse for sine synder. Etter hvert ble det også vanlig at kirken påla mennesker å dra på pilegrimsferd som bot for synder. Det var også anledning til å betale andre for å gjøre denne reisen for seg. Disse ordningene ble til tider misbrukt både av kirken og av enkeltpersoner.

Reformasjonen og forbud

Den lutherske reformasjonen var i stor grad en reaksjon på ulike misbruk, og Luther forbød derfor enhver form for pilegrimsvandring i store deler av Europa. Pilegrimstanken forsvant likevel ikke innenfor den protestantiske bevegelsen. Den fikk tvert imot en sentral plass i forkynnelse og fromhetsliv ved at målet var himmelen og livet var en pilegrimsvandring. John Bunyans bok “En pilegrims vandring” er et typisk eksempel på oppbyggelseslitteratur i denne sjangeren.

Den romersk katolske kirken og de ortodokse kirkene har en ubrutt pilegrimstradisjon siden kirkens første tid. I vår tid er de protestantiske kirkene i ferd med å gjenfinne denne tradisjonen. Nettopp fordi pilegrimsideen aldri forsvant fra de protestantiske kirkenes forkynnelse er det ikke så vanskelig å bli fortrolig med denne tradisjonen på nytt.

Pilegrimsvandring til Nidaros

I Nidaros, Trondheim, begynte pilegrimsvandringene til Olav den helliges grav straks etter hans død på Stiklestad i 1030. Det ble fort ble kjent at han måtte være en hellig mann og i 1031 ble han erklært hellig. Det tidligste vitnesbyrdet om dette er i Torarin Lovtunges dikt fra tiden 1031-35, han var skald hos kong Olavs fiende; danskekongen.I løpet av noen få år var pilegrimsvandringen til Olav den helliges gravkirke så sterkt befestet at den var kjent langt utover i Europa.

Pilegrimsvandring i 1070

I denne først tiden etter Olav den helliges død og helgenkåring lå kirken i Nidaros, Trondheim, under erkebispesetet i Hamburg/Bremen. I 1070 skriver erkebiskopens “sekretær”, historikeren Adam av Bremen, en bekrivelse av biskopens reise til kirken i Nord, blant annet til Nidaros. I den forbindelse beskriver han pilegrimsferden til Nidaros:

“Nordmennenes viktigste by er Trondheim. Den er nå prydet med kirker og besøkes av mange mennesker. Der ligger den høysalige konge og martyr Olavs legeme. Ved hans grav virker Herren den dag i dag de største helbredelsesundere. Og folk som tror at de kan hjelpes gjennom den hellige manns fortjenstfulle gjerninger, strømmer dit langveisfra. Hvis man seiler fra Ålborg eller Vendsyssel i Danmark, kommer man i løpet av en dag over til Viken, som er en by i Norge. Derfra holder man til venstre og seiler langs Norges kyst, og på den femte dagen når man fram til byen Trondheim. Man kan også ta en annen vei, som fører fra danskenes Skåne over land til Trondheim. Men denne veien over fjellene tar lengre tid, og ettersom den er farefull, unngås den av reisende.”

Pilegrimsvandring i moderne tid

Da den lutherske reformasjonen nådde Norge i 1537 ble pilegrimsvandringer forbudt. Først i det 20. århundret begynte folk igjen å komme til Nidaros som pilegrimer. Særlig etter 1980 - tallet dukket stadig flere opp og ikke minst da pilegrimsveien mellom Oslo og Trondheim ble merket fra 1993 og frem til 1997. Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim slik vi kjenner den i dag ble offisielt åpnet av HKH kronprins Haakon 29. juli 1997.

I dag er Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim i Norge, Danmark og Sverige merket med St. Olavsvegenes logo og fikk status som Europeisk kulturveg under Europarådets kulturveiprogram i 2010.

Overskrift og bilde: Pilegrimer fra hele verden kommer til Trondheim og Nidarosdomen. Her representert med en tsjekkisk vennegjeng som har gått St. Olavsleden. Foto: Eskil Roll
Foto: Eskil Roll

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.