St.Torfinn katolske kirke

St. Torfinn katolske kirke ble opprettet 1924. Da en katolsk menighet ble etablert i Hamar og et katolsk kapell ble innviet her i 1924, tok menigheten og kirken navnet St. Torfinn. Sigrid Undset ble en hyppig kirkegjenger her. Torfinn var biskop i Hamar i perioden 1278–85. Han døde i klosteret Ter Doerst i Flandern og er dyrket som helgen.

Torfinn hadde sin familie i Trøndelag og var trolig født og oppvokst i dette området, muligens i Verdalen, hvor hans nære slektninger bodde. I sitt testament fra 22. august 1284 har han nevnt seks av sine søsken. Det har vært gjettet på at han har hatt forbindelse med cistercienserordenen, da Ter Doerst-klosteret, hvor han søkte tilflukt og døde, tilhørte denne munkeordenen. Testamentet antyder at Torfinn var av solid bondeslekt, da han hadde en privat formue som han fordelte blant slektninger, medhjelpere og institusjoner.

1273 omtales Torfinn som korsbror i Nidaros. Han var en ivrig tilhenger av erkebiskop Jon Raudes politikk, som gikk ut på å skaffe den norske kirke større innflytelse etter det gregorianske program, og som, med bakgrunn i tronfølgeloven av 1163, krevde at Norge skulle være et valgkongedømme med første stemme for biskopene. Torfinn deltok i de omfattende og viktige diskusjonene mellom erkebiskopen og kong Magnus Lagabøte, som ble ført i Tønsberg 1277 om den norske kirkes situasjon. Han var blant medbeseglerne på den avtalen som ble oppnådd, den såkalte “Sættargjerden i Tunsberg”, som på flere felt var meget gunstig for den norske kirke. Året etter ble Torfinn biskop i Hamar.

Da Magnus Lagabøte døde 1280 og et formynderstyre av verdslige stormenn ble innsatt for de umyndige kongssønnene Eirik og Håkon, ble avtalen av 1277 satt til side av formynderstyret. Flere av biskopene protesterte mot dette uten resultat. Biskop Torfinn valgte derfor, sammen med erkebiskop Jon Raude og biskop Anders av Oslo, å flykte fra landet av frykt for represalier fra stormennene etter at de var erklært fredløse. Torfinn forlot Norge med skip, men led havari og kom etter en strabasiøs ferd til klosteret Ter Doerst i Flandern, hvor han fikk et trygt og godt opphold.

Kilde: Norsk biografisk leksikon