Kirke

Middelalderparken / Mariakirken

Rester av middelalderens Oslo og flott parkområde

Adresse

Middelalderparken, Gamle Oslo, 0150 Oslo

Middelalderparken ligger i bydel Gamle Oslo. Parken ble anlagt i 2000 på Sørenga sør for Bispegata og øst for Sørenggata. Parken ligger innenfor det såkalte Middelalderparkområdet som også inkluderer bl.a. Minneparken og Ladegården på nordsida av Bispegata. I dette området er utbygging ikke tillat grunnet ruiner og store mengder kulturlag under bakken. Middelalderparkområdet ligger innenfor Middelalderbyen Oslo.

I Middelalderparken ligger ruinene av Clemenskirka, Mariakirka og kongsgården framme i dagen. Inntil Middelalderparken i vest ligger et vannspeil på folkemunne Tenerife. Mot vannspeilet er halvparten av Oslos strandlinje mot fjorden slik den fortonet seg i høymiddelalderen (rundt år 1300), rekonstruert. Parken er tilsammen 70 dekar stor.

Oslo Middelalderfestival og Øyafestivalen er av de årlige begivenhetene som finner sted i Middelalderparken.

Mariakirken i Oslo (i norrøne middelalderkilder som oftest skrevet Mariu kirkiu, Marie kirke og Marikirke) var en kirke i middelalderens Norge. Den var det kongelige kapell og hadde en viktig funksjon i riksstyret ettersom Mariakirkens prost fra 1314 som fast ordning også var rikets kansler og oppbevarer av rikets segl. Kirken ble antakelig reist først som en liten trekirke rundt 1000-tallet. Rundt 1100-tallet ble det bygget en enskipet steinkirke med kor og apsis (halvsirkelformet utvidelse av en bygning). En større ombygging på 1200-tallet gav kirken et nytt gotisk kor, og etter den store ombyggingen på 1300-tallet ble den bygget opp i tegl, hvor skipet var utvidet vestover, med to store tårn mot vest og et nytt og stort korsformet kor.

Kirken ble stukket i brann av svenskene i forbindelse med angrepet i 1523. Etter reformasjonen ble den så forfallen at den ikke kunne repareres og ble derfor revet i 1542. Senere, da byen ble flyttet etter bybrannen 1624, ble området tildekket og brukt som jordbruksareal. Utgravninger har foregått i tre perioder, i 1867 under ledelse av Nicolay Nicolaysen, i 1935 under ledelse av Gerhard Fischer og i 1961–1963 under ledelse av Håkon Christie.